Nå har jeg benyttet meg at et gratisdesign for jeg vil ha noe som ser bra ut, men jeg er ikke flink eller tålmodig nok til å ordne selv. Er fortsatt endel som står igjen for å gjøre det "mer mitt" - spesielt i sidemenyen, skrift på innlegg og header...
Lager et random innlegg for å aktivere noen koder her nå...
Jeg har nå nettopp funnet ut hva Ylva elsker mest av alt. Og hun er ikke alltid noe særlig matvrak - enkelte godbiter vil hun ikke lukte på engang. Så jada, prinsessa får det beste på menyen - nemlig rådyrsteik.
Jeg er jeger og i 2010 skjøt jeg mitt første rådyr, som mamma fikk. Vi hadde rådyrsteik for noen dager siden, og da ble det endel rester som ikke ble spist! Så jeg tenkte jeg skulle lage godbiter av det. Gjett om det falt i smak da... Hehe. Tror aldri Ylva har vært så gira hver gang jeg sier "dekk", så vi trente endel på det ista! Flinka mi.
Ble 10 posjoner med godbiter! Holder en stund det da :-)
LUKSUS-godbiter altså!
Ylva prøver å stirre til seg en godbit...
Sekunder før hun begynner å sikle her :p
NÆM! Gal hund.
Jada, også litt tigging. Stå der og glane på mamma og håpe hun er for bløthjerta til å mostå lille svarte meg...
Jeg er ganske så sikker på at jeg kommer til å bli en oppdretter en gang i fremtiden! Og det gleder jeg meg VELDIG til!! Jeg har jo hatt oppdrett av både kaniner, rotter og hamstere. Og jeg synes det var kjempemoro å ta seg av nyfødte små, passe på at de fikk en god oppvekst og finne nye trygge hjem til dem. Selv om jeg var veldig ung da jeg holdt på (fra jeg var 12 år til ca 16), og sikkert gjorde endel feil - så var jeg flink med dyra mine og veldig glade i dem. En periode hadde jeg 20 rotter, 10 hamstere, 10 mus, 4-5 marsvin, 2 ørkenrotter og 2 chinchillaer inne på det lille rommet mitt...
Alle disse små dyrene (bortsett fra marsvin kanskje) - er dyr som er våkne om natten. Men jeg fikk sove likevel i bråket og lukten av dyr!
Jeg ønsker jo å drive oppdrett av enten én eller to raser, gjerne én liten rase og én stor rase... Så ønsker jeg meg en fin flokk på alt fra 3-5 hunder, av forskjellige størrelser og raser. Med flertall tisper. Jeg ønsker heller ikke å bruke hannhunder i avl som jeg ikke kjenner, og ser for meg at jeg vil ha 2-3 hannhunder ute på del-eie eller fôr.
Det er MYE som må være klart før jeg kan skape mitt første kull; jeg må ha god og stabil økonomi, en egnet plass å bo (helst landlig og med nok plass), jeg må ha kunnskap om genetikk, fødsel, riktig sosialisering og alt som innebærer det å ha et kull med valper. Jeg må være forberedt og klar til å ta meg av hunder som muligens kommer tilbake fra valpekjøpere, jeg vil ha en riktig kontrakt som forteller at jeg har førsteretten til å kjøpe tilbake hunden hvis valpekjøper ikke vil ha den mer.
Jeg tenker at det er ekstremt viktig å ikke ha kull for ofte, så jeg tenker meg MAXIMUM 2 kull i året - gjerne bare 1 kull også.
Jeg ønsker å produsere hunder som er bra for rasen, som fungerer godt i hverdag og hos forskjellige mennesker - jeg kommer til å mental-teste alle mine hunder og selvfølgelig sjekke dem for alle mulige sykdommer - og følge alle helsekrav ift. NKK.
Utstilling kommer ikke til å være så mye i fokus, selv om jeg kommer til å stille ut hundene mine også, jeg ønsker jo å avle hunder som ser ut som rasen den skal se ut som! Men noen BIS eller champion kommer jeg aldri til å gå etter, jeg ønsker å vektlegge helse og gemytt i mitt avl.
Jeg vil være veldig åpen og ha en informativ hjemmeside om hver enkelt hund der man kan finne helsestatus, mentaltest, brister og gode egenskaper i hver eneste hund. For ingen hunder er perfekt og jeg kommer til å påpeke HVA man evt. må være ekstra obs på om man kjøper hund fra meg - selv om jeg kommer til å lage så gode, trygge og stabile valper som jeg kan.
Noe som også er "nytt" innen flere oppdrett for tiden er krav til valpekjøpere for at man skal få kjøpe hund. Jeg kommer også til å ha krav til mine valpekjøpere - jeg kommer IKKE til å selge hund til hvem som helst og til den første og beste som spør. Mine krav som jeg i hvert fall tenker på nå må være:
- Må ønske å bruke hunden til noe, og være forberedt på at en hund er noe som trenger å bruke hodet og få brukt seg fysisk. Hvis jeg skal avle en selskapsrase så er jo ikke dette SÅ nødvendig, men hvis jeg skal feks. avle bruks/jakthund (eller puddel for den del), så vil jeg sette krav til aktiviteter valpekjøper må ta med hunden på. Evt. minimum av kurs valpekjøper må gå igjennom.
- Må ha riktig kjemi mellom oss, må virke som "riktige" mennesker med gode verdier. Og at magefølelsen stemmer.
- Får ikke kjøpe hund uten å treffe meg personlig og uten å komme på besøk til meg.
- Mennesker som digger Cesar Millan (og lignende "hundetrenere") og som praktiserer hans metoder aktivt får ALDRI lov til å kjøpe hund fra meg. Jeg vil ikke utsette hunder for den type trening og behandlig rett og slett! De trenger ikke hate CM, men hans metoder unner jeg ingen hunder.
- Ha nok tid til hunden, ikke etterlate den 6-10 timer hver dag uke etter uke. Familie-livet tenker jeg også litt på, hvis en familie med mange barn (spesielt små barn) driver med mange ting samtidig og mye tid går med til familien så vil jeg ikke selge, med mindre familien kan garantere at hunden kan bli med på aktiviteter.
Så kommer jeg også til å stille endel generelle spørsmål til valpekjøper, som feks:
- Hvorfor ønsker du deg hund?
- Hva kan du tilby en hund (hvor mye morsjon og trening)?
- Kan du garantere at du vil ta vare på hunden de neste 15 årene av livet ditt?
- Har du god nok økonomi til å kunne ta hunden til dyrlegen hvis den blir syk?
- Hva hvis hunden får et adferdsproblem, er du villig til å jobbe deg gjennom dette og ikke omplassere hunden når ting blir vanskelig?
Tja, sånne ting :-) Var det jeg kom på i farta!
Det jeg helst ønsker er å selge til folk som er litt ekstra interessert i hund, og som vanker i forskjellige miljøer: både bruks, jakt/spor, agility og utstilling. Og som også gjerne har litt erfaring fra før.
Hovedtanken min er at jeg ikke produserer hunder til verden uten GODE grunner, og jeg kommer antakelig ikke til å ha kull med mindre jeg er sikker på at jeg vil beholde en hund selv eller jeg føler det er en veldig god match mellom tispa og hannhunden (eksteriør, helse, gemytt).
Jeg føler det er veldig lett å sitte å si at man skal gjøre alt dette: men jeg mener det også faktisk. Hvorfor skal jeg produsere valper det bare er problemer med? Hvem har samvittighet til noe sånt? Ikke jeg i hvert fall.
Hva tenker du? Ville du være interessert i valp fra meg? Eller stiller jeg for strenge krav til valpekjøpere?
Hvis noen leste det siste innlegget mitt om positiv trening og lurer på hvorfor det er slettet, så er det fordi jeg ikke var fornøyd med formuleringen i innlegget og vil skrive det på nytt. Men litt senere når jeg kan sette det opp bedre, ble så rotete!
Nå til det jeg skal skrive i dette innlegget: dette handler SPESIELT om de som har liten hund... For det er sååå lett å skjemme dem bort når de er små, for det virker som det er så få konsekvenser når hunden ikke er stor. Sannheten er at alle hunder trenger grenser og en konsekvent eier med rettferdige regler - uansett størrelse.
Men man kan være snill med hunden sin uten at det blir å "skjemme den bort" på en negativ måte! Jeg gjør mange ting med Ylva som folk synes er å gå over grensen - men jeg føler jeg vet hva jeg gjør, og at hun lever et godt hundeliv!
Det er kjempelett å løfte en liten hund og da skjer det gjerne oftere enn med store hunder (naturligvis...), og jeg må glatt innrømme at det irriterer meg endel når jeg ser oversminka jenter løfte opp hunden sin, og bærer den rundt hele tiden... For the record: en hund har bein selv! Som betyr at den ikke trenger å bli løfta og båret rundt på som en barbiedukke...
Men jeg har løftet opp Ylva jeg! Og jeg har båret rundt på henne noen ganger. Mine grunner til å løfte henne er:
- Når jeg føler jeg MÅ og når det skjer situasjoner jeg IKKE vil utsette henne for. Ett eksempel er når det kommer løse fremmede hunder i full fart mot oss, jeg plukker henne helst opp før hun oppdager hundene sånn at hun ikke kobler fremmede hunder med å bli løftet opp. Det vil dermed IKKE si at jeg løfter henne opp hver gang vi treffer en fremmed hund.
Et annet eksempel var her en dag når to store "skarpe" hunder skulle hilse på hverandre og vi sto i nærheten, jeg løftet henne før disse to hundene hilsa i tilfelle hundene skulle brake sammen og for å forhindre at hun skulle bli innvolvert i en konflikt mellom dem! Jeg fikk en kommentar fra en annen hundeeier som ikke likte at jeg løfta henne, men jeg forklarte så godt jeg kunne at jeg ikke utsetter min hund som er usikker på andre hunder for en sånn mulig konflikt der MIN er den som tar mest skade av det hvis noe skjer! Og jeg tror han forsto forskjellen på å plukke opp hunden sin i sånne spesielle situasjoner (eller før situasjoner oppstår) versus å plukke opp hunden sin hver gang noe "skummelt" skjer.
De gangene jeg har båret rundt på Ylva var når hun var valp og hun hadde gått langt og fått mye inntrykk, og var veldig sliten. Jeg ville ikke overstimulere henne og hadde ingen bag å ha henne inn i.
Så hvis man føler man må plukke opp hunden sin for hundens sikkerhet - så gjør man det!
Jeg har fått noen kommentarer på at jeg skjemmer bort Ylva ved å feks. dele opp masse snacks til henne som folk ser på som "menneskemat". Altså kjøttpålegg og kjøttmat (uten dårlige tilsetninger) som er "for bra mat" for hunder... Men altså - jeg bruker godbiter som Ylva liker! Det er jo det som gjør treningen effektiv, det hjelper ikke om jeg står og vifter med tørrfôrbiter når hun heller vil ha skinke!
Men så har du jo folk som deler all mat med hunden sin da, og hunder som sitter og tigger og tigger og tigger. Og som også tar maten ut av hendene på eieren uten at eier bryr seg, de synes det er søtt liksom... Det er å skjemme bort negativt.
Bilde fra google
Å la hunden sitte på fanget i seg selv er greit. Men det er mange hunder som føler de blir tøffere fordi de sitter der, og at de må "forsvare". Mine regler er svært strenge her:
Ylva får IKKE sitte på fanget mitt og blir umiddelbart skubbet av hvis:
- Hun knurrer/bjeffer, uavhengig om det er varsling over en rar lyd eller noe hun ser foran seg.
- Knurrer til kattene eller andre hunder som vil ha oppmerksomhet fra meg. Eller oppfører seg "bitchy" noen ganger av ukjente grunner...
- Oppfører seg annet enn rolig og ordentlig
Og jeg har sett flere ganger jenter med hunden på fanget, hunden knurrer og bjeffer på alt og de sitter og KLAPPER den... Eh, ja. Det sier seg selv at man ber om å få problemer.
Meg og Ylva på LP-stevne
Det er forskjell på å kjøpe ting hunden din trenger og ting du trenger - å kle på hunden når det er kaldt med et dekken/en dress som ikke hemmer bevegelsene til hunden skulle egentlig vært påbudt. Her snakker vi spesielt om hunder med dårlig isolert pels eller lite/ingen pels.
Men å kle på hunden kjoler, skjorter og tro det eller - morgenkåper (ja, det finnes) - er helt idiotisk etter min mening. Og så utrolig unødvendig. Jeg har kjøpt én tynn t-skjorte til Ylva som det står "Im fluffy, not fat!" på, og det var for gøy til å ta bilder. Jeg tar bare på Ylva klær når det mest nødvendig - som feks når det er veldig vått og skittent ute og når jeg vet hun kommer til å fryse etterhvert (feks. i puddersnø der det blir klumper i pelsen og vi skal være ganske lenge ute).
Bilde fra google - totalt unødvendig og upraktisk. Jeg synes det ser kjempeteit ut.
...Er aldri å skjemme bort hunden - så lenge man trener på at hunden OGSÅ kan være alene. Her har jeg faktisk vært dårlig av meg, og trent for lite. Jeg hører ofte at jeg skjemmer bort Ylva med tiden min, men altså - jeg kjøpte meg hund FORDI jeg vil bruke tiden min på den! Selv om jeg glatt innrømmer at jeg har vært alt for dårlig på alene-treningen... Dog er jo dette en rase som foretrekker selskap og er avla akkurat for dette.
Så vil jeg understreke at når man unner hunden kosestunder, snakker fint til den og får hunden til å logre med både leking og godbiter - så er det fullstendig lov og jeg mener at man SKAL være litt bløthjerta og nyte livet sammen med hunden sin uten å hele tiden tenke på hva andre synes.
Blir du noen gang fortalt at du skjemmer bort din hund for mye?
I går kveld passet jeg søte Athena til Andrea når hun var på jobb. Kjempekos, det var deilig å ha litt valperus i noen timer! Ylva og Athena stoorkosa seg i rorbua sammen, de løp rundt og rundt stuebordet og lekesloss med hverandre. Ylva blir litt voldsom når hun blir for oppgira (løper rundt som en tulling og løper faktisk Athena ned...), så måtte passe på litt og holde tilbake Ylva når hun ble for gira. Men synes hun er veldig flink med Athena, hun legger seg på siden og lar Athena hoppe opp på henne og dra henne i leppa uten en mine... Hihi. Så jeg synes Ylva er flink storesøster!
Tok noen søter bilder av dem sammen:
Lille søte!
Ylva sløv i blikket... 
"Hvorfor tar du så mange bilder mamma?"
Så fikk jeg også noen morsomme action-bilder av dem:
Tøffingen Athena! Hun er jo mer som en hai egentlig :p Kaster seg over Ylva!
Tror Ylva liker å være storesøster jeg, selv om hun ble litt småsjalu enkelte ganger. Hun liker å være midtpunkt ser jeg ;-) Prinsessa på erten vettu!
Jepp, tenkte jeg kunne skrive litt om hva vi virkelig har slitt med - og som vi fortsatt sliter med den dag i dag. Jeg har lagt ned mye arbeid i Ylva, og er ganske fornøyd med hvordan jeg har forma henne allerede. Hun takler å være med overalt, hun tilpasser seg godt situasjoner stort sett og ja... Jeg tenker ofte over hvor heldig jeg er!
Men én ting er det som jeg er skikkelig irritert over, og som kanskje jeg har skyld i seg også - jeg skjønner uansett ikke helt hvordan jeg klarte å skape et så stort problem ut av det.
Problemet er nemlig bilkjøring - som jeg sikkert har nevnt flere ganger på bloggen uten å forklart så veldig detaljert hvor ille det er.
Hun sitter i et bur i bagasjerommet som de fleste hunder gjør, det er tryggest og mest enkelt. Hun er en engel når vi kjører, spesielt i høye soner. Ingen problemer. Når jeg stopper bilen (og skrur av motoren) derimot - så har hun reagert med ekstrem hyling og bjeffing og rett og slett gått bananas. For å si det sånn så har jeg fått en god del rare blikk på fulle parkeringsplasser når jeg må gå fra henne i bilen... Det er rett og slett grusomt å høre på, folk tror sikkert at hun sitter på spikermatte baki der!
Jeg har prøvd det meste - ignorert, kjefta, sittet baki og gitt henne godbiter når hun er stille... Det er ganske vanskelig å trene en hund når man skal fokusere seg om å kjøre bilen også, så ingenting har fungert. Hun hadde stor plass og ikke tildekt bur, da jeg en periode lurte på om hun var bilsyk. Men det stemte ikke helt ettersom hun var stille og sov når bilen var i fart.
Det jeg har gjort nå i litt over en ukes tid er å halvere buret hennes med skillevegg, sånn at hun har veggene nærmere og da "gynger" mindre i bilen i svinger o.l., og blokkert utstikten med et mørkt teppe. Nederst på buret er det ikke tildekt sånn at hun får bra med luft og også litt lys.
Så vi kjører, stopper, kjører, stopper. Der INGENTING skjer. Hun reagerer også på bildøra, så jeg åpner og lukker og åpner og lukker. Jeg er ganske sikker på at det hele skyldes stress og forventninger og en smule panikk for å bli etterlatt. Selv om hun roer seg ganske fort og jeg fint kan etterlate henne i bilen i flere timer uten at det er noe problem - hun sovner og slapper av etter en viss tid (alt etter stressnivået og hvor trøtt hun er; 1 til 20 minutter med regelmessig hyling).
Mønsteret har oppstått fordi jeg har sluppet henne ut av bilen med en gang, selv om hun holder på sånn - og vi stopper stort sett på plasser det alltid skjer noe eller der hun er glad for å være.
Så jeg bytter på å bare sitte i bilen og åpne/lukke bildøra og der jeg fysisk går ut av bilen og et stykke unna. Jeg går kun inn i bilen når hun er stille. Og jeg starter ikke bilen før hun er stille.
Jeg prøver å trene sånn som jeg trener med alene-treninga, og jeg ser at feks. på kvelden og etter tur med lydighets-økt så blir hun fortere stille. Og noen ganger reagerer hun ikke i det hele tatt. Som regel er de første stoppene verst, og på en rute som tar ca. 40 min å kjøre så stopper vi minimum 5 ganger, helst mer. Når vi kommer frem til endestedet (feks. hjemme eller på jobb), får hun ikke komme ut før hun er stille. Så jeg går alltid fra henne og lar henne sitte der og skrike seg ferdig først.
Jeg vet virkelig ingen annen måte, jeg ignorerer henne fullstendig og er rolig når jeg henter henne, noen ganger får hun også kong. Som jeg ser hun har kosa seg med når jeg henter henne - som da betyr at stresset går såpass ned at hun kan legge seg og spise på den og til slutt sovne.
Når hun hopper ned fra bilen er også stressnivået ganske høyt selv om hun har sittet der en stund for å "kjøle" seg ned... Hun kan reagere på ting som hun vanligvis ikke reagerer på, da med bjeffing og piping og bare STREEEEESS. Etter 3-4 minutter har hun landa og er normal, og fungerer fint. Så hun avreagerer helt riktig, men jeg jobber som F for å bryte mønsteret hun har satt seg inn i, for å ikke la henne assosiere bilen med så mye stress og forventninger.
Det har jo vært så ille at jeg har vurdert å klistre en lapp på ruta i bilen min: "Hunden min skriker fordi den vil ut og er stressa. Den blir ikke torturert!"
Det som også er så vanskelig er at problemet virker ikke så vanlig at folk engasjerer seg med tips og råd - for det finnes så lite å gi råd om... Og jeg har prøvd flere ting. Så da står jeg der alene om å fikse dette drittproblemet som driver meg til vanvidd! Når jeg ikke har henne med i bilen og stopper, så lurer jeg på hvorfor i alle dager det ikke kommer noen lyd. Så innser jeg at hun ikke er i bilen...
Jeg forventer ikke at jeg klarer å bryte mønsteret på MINST to måneder. Men det har forbedret seg, hun har mindre utbrudd - selv om det likevel er syting og piping. Tror det har vært 2 eller 3 ganger med ingen lyd, og det har vært kjøreturer sent på kvelden etter en lang og innholdsrik dag for henne.
Jeg gleder meg litt til å se tilbake på dette innlegget om 6 mnd, kanskje har alt forandret seg - JEG HÅPER DET!! Jeg vurderer nå også å kjøpe DAP-spray å spraye i bilen hver gang vi skal kjøre... Om noen har tips og råd til hva vi kan gjøre bedre, så for all del give it to me!
Beklager så mye for fraværet mitt, jeg har hatt det så travelt at jeg ikke har rukket å blogge noe særlig. I går traff jeg ei dame som har en svart storpuddeltispe, fikk mye god info og fikk et enda bedre inntrykk av storpuddel. Tror jeg aldri har sett roligere og mer avbalansert hund... Hun brydde seg ikke noe om Ylva (som er bra for Ylva), og gikk bare rundt og snusa og ville ha godbiter fra meg! Akkurat sånn størrelse (eller litt større) jeg kunne tenkt meg faktisk. Så jeg har kontakta en storpuddel-oppdretter i nærheten, håper jeg og Hege kan dra på besøk dit om ikke så lenge.
Har vært skikkelig drittvær i dag, men måtte ut på tur med Ted og Ylva - så vi dro til Farstadsanda og de fikk løpe løse og kose seg, Ylva elsker å spinne rundt som en liten racerbil i sanda. Så prøvde jeg å ta noen fine action-bilder og hoppebilder, ettersom det var ei fin elv der som Ylva likte å hoppe over. Men pga dårlig kameralys og min elendige linse som egentlig bare tar gode nærbilder og portretter - så ble det sånn middels resultat.
Nå skal vi kooose oss inne, trene litt mer dekk og i kveld skal jeg grave meg ned i sofaen med Sims 2 på pcen. Det er så deilig å ligge inne når det regner og hagler og blåser...
Bildedryss fra dagen:
Ted liker også stranda ;-)
Boppen <3
Crazy!
Leke leke :-)
Var umulig å fange dritt-været på kamera synes jeg, det blåste så ille at jeg kjente bilen flytte seg til siden fra veien. Men sånt er jo vanlig her så... 
Herlige hunden min!
Her er de beste hoppebildene jeg fikk til av henne: 
Også et lite steile-bilde også... Hihi. Tøffa.
Jeg har bestemt meg for å bytte tøffôr fra Royal Canin mini til Taste Of The Wild med smak av and. Først og fremst fordi jeg vil ha mye mer kjøtt i tørrfôret og uten korn i. Ylva liker dessuten ikke Royal Canin, så fikk jeg noen prøver med TOTW fra Linda i hundeklubben så jeg fikk sjekke om Ylva vil ha det i stedet for. Hun spiste som bare det, og jeg tror det er mye mer smakfullt. Så det jeg skal gjøre fremover nå er å bruke opp Royal Canin-fôret blandet med V&H (vom og hundemat), og fôre med TOTW uten V&H. Når jeg har brukt opp Royal Canin skal hun få V&H i perioder. Hun veier nå 4,7 kg og ser fin ut i kroppen.
Jeg har bestilt TOTW fra Alpha Dog, les mer om fôret HER. Det er vel noe av det beste fôret du får tak i, i hvert fall i tørrfôr! Betalte litt under 1000 kroner for 13,6 kg med inkl. frakt.
TOTW betaler jeg 55 kroner per kg for, mens for Royal Canin betaler jeg 62 kroner per kg for. Men pga. frakten (som er på 200 kr), betaler jeg 73 kroner per kg for TOTW. Likevel fôrer jeg MINDRE daglig med TOTW enn med Royal Canin, så det jevner seg ut enten i balanse eller faktisk i pluss for meg (altså jeg sparer mer). Så TOTW er uansett et bedre alternativ både økomisk og med kvalitet.
Ylva nyskjerrig på hva mamsen har kjøpt til henne denne gangen...
Fikk også med en gratis godbiter! Koslig, det synes jeg er god kundeservice, de kostet 70 kr så var ikke noe billig-dritt heller. Organiske hundekjeks, perfekt å ha i kongen og som "premie" etter feks. pelsstell, bading og sånne ting Ylva er mindre begeistra for... Hehe :-)
Vil....ha....nå...
Pappesken som fôret kom i kunne også brukes til noe, hehe... Simba ELSKER ting han kan gå inn i, bagger og plastposer og esker digger han.
Bruker du tørrfôr? Er du fornøyd med merket du bruker?
Jeg tenker jo mye på hvilken rase jeg skal velge neste gang jeg skal ha hund igjen (nummer to), og jeg tenkte mye på om jeg ville ha kineser på nytt - men har konkludert med at det ikke blir det. For det første fordi jeg vil ha "mer hund" og "mindre katt", jeg vil ha en hund jeg kan trene mer med og som ikke har så mye gemytt-problemer som kineseren generelt. For det er inntrykket mitt av rasen, dessverre - selv om jeg er totalt forelska. For de er FANTASTISKE hunder når de fungerer som de burde.
Nå har jeg også begynt å tenke mer og mer på at jeg vil ha stor hund neste gang. Jeg har nemlig gått litt lei av type "småhundfakter", altså:
- Lav bjeffeterskel, mye gneldring for ingenting
- At alt blir så stort og skummelt
- Har OFTE (ikke alltid) flere problemer i gemyttet fordi mer tillates i avl hos små hunder... Som feks. glefsing i form av usikkerhet og svakheter mentalt og som gjerne har sammenheng med ekstrem avhengighet av eier og da separasjonsangst eller problemer med å være alene
I hovedsak så ønsker jeg mer bruks enn selskap neste gang, jeg ønsker meg en hund jeg kan fokusere mer på ift. trening (LP, agility, søk osv), i stedet for mye sosialisering og å takle ting, få hunden til å fungere i hverdagen og sånt. Jeg ønsker en mentalt sterkere hund, selv om man selvfølgelig kan få en diger pysete hund også. Men det ikke er like vanlig som med små, føler jeg.
Så jeg har vel egentlig, til nå, omtrent bestemt meg for storpuddel. De virker perfekte for meg -stolte og vakre, få til ingen brister (er omtrent UMULIG å finne noe negativt om dem!!), ekstremt smarte, førervennlige, har utrolig fin av-på-knapp, er populære og enkle å få tak i, har pelsstell som jeg er veldig glad i (jeg ønsker meg mer enn det som er på Ylva), lette og spenstige! Og er VELDIG gode hunder til spor. Så er de akkurat passe selskapshund. Alle pudler jeg har møtt har vært veldig flotte og snille hunder.
Jeg skal ha tispe, en storpuddel-tispe blir alt fra 50 cm+,-/15 kg til litt over 60 cm og over 20 kg, og jeg ønsker meg ei lita storpuddeltispe - men som likevel ikke ser ut som en mellom.
Jeg ser også for meg at jeg vil kunne bruke en puddel mer fysisk, med tanke på trekk og kløv. Jeg synes det er kjempegøy å gå tur på fjellet med en hund som trekker meg oppover. Og jeg tar meg selv mange ganger flere ganger i uken å tenke at jeg kan tilby mer, altså at Ylva er litt for enkel fysisk sett (kunne gjerne hatt mer fysisk krav liksom).
Ønsker meg rett og slett mindre småtteri og mer HUND! Og selv om jeg ikke angrer på at jeg kjøpte Ylva, så angrer jeg kanskje litt på at jeg ikke valgte stor hund først! Jeg tror faktisk det hadde blitt mindre jobb skal jeg være dønn ærlig. Så kjenner jeg flere folk med stor hund enn små hunder, så da blir det antakelig mer moro å slippe dem sammen, kjenner det hadde vært gått å slippe å hele tiden passe på om hunden min bli mosa eller ikke. Selv om Ylva faktisk kan leke med ganske store hunder også.
Janei, jeg må innrømme jeg er veldig frista til å kjøpe stor hund neste gang, selv om jeg også tenker mye på dvergpuddel også. Da vet jeg hva jeg går til, og vet at Ylva fint kan leke med hund nr. 2, bilen blir ikke noe problem (har jo liten bil nå og blir kanskje trangt noen ganger med storpuddel i baksetet) og det er veldig enkelt å kunne løfte og bære med seg hunden overalt, spesielt når man er på offentlige plasser/transport.
Tror du stor hund ville være noe for meg? Foretrekker du liten eller stor hund? Eller vil du helst ha en mellomting?
Ble endel babling, men er så godt å få ut sånne tanker her gjennom å se det svart på hvitt...
I dag har vi vært nede i byen i storgata for litt miljøtrening! Gikk kjempebra, to hunder passerte oss med ca 15-20 meters avstand, den første knurra hun på - men ingen bjeffing. Så pep hun av forventning/glede når den var borte, tror hun er LITT forvirra kan du si... Den andre hunden så hun bare på, ingen reaksjon bortsett fra det! Ellers reagerte hun ikke på noe annet heller, ikke på unger eller rare folk eller bråk. Jeg gikk over en metall-rampe som bråkte endel og da så jeg at hun skvatt til siden og ble skeptisk. Så jeg klappa hånda mi på låret og inviterte henne opp på rampen sammen med meg. Litt nøling i starten, men så gikk hun rett oppå og fikk godbit!
Akkurat det er veldig moro for meg å se! For hun avreagerer og kommer seg over sånne hindringer VELDIG fort nå, selv om hun er skeptisk så tør hun likevel! Og det er kjempebra :-) Greia er jo at jeg ikke har noe imot at hun er skeptisk først - sålenge hun endrer "mening" og blir mindre skeptisk relativt fort, altså avreagerer.
I kveld har vi også gått oss en lang og kald tur i skiløypa sammen med Hege og Nico. Var koslig :-) Møtte på endel hunder der også faktisk, INGEN utagering!!! Og det er sååå deilig å få belønning fra all treningen vår (kinderegg-metode). Kom to løse hunder, en weimaraner og en mynde. Helt plutselig ut av det blå. Når det oppstår sånne situasjoner der jeg er veldig usikker på hvordan hundene er, og gjerne FØR Ylva oppdager hunden(e), så løfter jeg henne. Så går jeg motsatt vei og prøver å hindre henne fra å se dem.
Jeg skjermer henne mot alle mulige hunder jeg er usikker på, for jeg vet hvor ødeleggende det ville vært for henne å bli angrepet av en løshund... Ettersom hun er så usikker fra før på enkelte hunder. Jeg mener selvfølgelig ikke at man skal løfte hunden sin i skremmende situasjoner man har kontroll på, og som man vet at hunden må takle selv. Men når det kommer til situasjoner jeg ikke har kontroll på, og som kan skade min hund både fysisk og psykisk - tar jeg ingen sjanser. Dessuten skjer dette så sjelden (tror jeg har løfta henne 3-4 ganger i lignende situasjoner før), så hun tar ikke skade av det.
Løfter du hunden din (om du har liten hund), når sånne ting skjer? Og HVA gjør du når du møter løshund når du har stor hund og ikke vet hva som vil skje?
Her er noen bilder fra turen vår i kveld, alle bilder tatt av Hege men redigert av meg :-)
Jeg har lært Ylva å hoppe opp i armene mine når jeg står oppreist. Synes dette er veldig kult og det viser at hun stoler på at jeg tar henne imot. Var faktisk veldig enkelt å lære henne det, jeg startet med å sitte på huk og gira henne opp og inviterte henne til å hoppe på fanget mitt. Så bare gjorde jeg det samme når jeg sto oppreist. Hadde faktisk som mål før jeg skaffet meg hund at jeg skulle lære henne dette! For jeg synes det er kjempekult.
Hege prøvde å ta bilder av oss akkurat i dét hun hoppet opp på meg, men det var ikke så enkelt med dårlig kameralys... Her er de beste bildene i hvert fall!
Stilig?? Jeg må bøye knærne mine ellers får hun ikke "tak" med bakbeina, og hun klarer jo ikke hoppe så veldig høyt opp rett fra bakken uten å ta fart (hopper som regel fra sittende stilling). Men synes hun er knallflink :-)
Gøy å løpe motsatt vei fra hverandre...(?)
To bilder av oss sammen. Med og uten blitz. 
Ylva demper Nico... Han er ganske voldsom og tramper henne ned av og til, haha. Men han er bare snill da, så hun blir veeeeldig glad når hun ser han og de leker seg faktisk veldig bra sammen til tross for at hun skriker når han tråkker på henne noen ganger :p
LEKEEEE!!
Kom igjen guys!
Jeg har verdens herligste hund! Det forteller hjertet mitt meg hver eneste dag. Og det virker som at jo flere utfordringer og "problemer" vi har fremfor oss - og jo flere av dem vi klarer å komme oss over og takle - dess nærmere kommer vi hverandre og jo sterkere bånd knyttes.
Flere som har følt det sånn? :-)
