Ylva - bloggen om en liten hund

Ja, så var nyttårsaften her. I dag har vi vært på en lang tur i snøen, Ylva fikk løpe av seg i over en time i dypsnøen sånn at hun forhåpentligvis er rolig i kveld når det smeller. Så skal hun få et bein å tygge på utover kvelden.

Ettersom jeg er i byen med kjæresten min så blir vi med på en liten fest, jeg er sjåfør og jeg ser på det som en trenings-kveld! Vi får se om vi blir inne når de skal tenne fyrverkeri eller om vi står ute så langt unna vi kan. Det kan godt hende hun reagerer mindre ute enn inne, da hun får se hva det er og hun har uten tvil mer tendenser til å bjeffe inne når det er lyder ute. Hvis hun ikke reagerer i det hele tatt når vi er inne så holder vi oss der.

Til jul fikk jeg shampo og balsam fra Pet Head i gave fra søsteren min. Jeg var ikke helt fornøyd med shampoen som var for sensitiv hud, og det sliter ikke Ylva med. Jeg ønsket meg for svart pels og/eller for lang pels. Så var det heldigvis med byttelapp, sånn at jeg fikk bytta shampoen mot en annen shampo som var for svart pels. Så ble det et mellomlegg på 100 kr, og da fikk vi også med ei seng på kjøpet!

Her er produktene vi testet i dag! Shampo fra MEN FOR SAN og balsam fra PET HEAD.

Shampoen lover å gjøre pelsen svartere og mer glansfull. Det er vanskelig å bedømme shampoen etter første vask ettersom det sikkert må 3-4 vask før jeg ser forskjell. Ylva har jo brunskjær i pelsen nå, og bildene under er etter å ha føna og børsta henne. Jeg har ikke redigert bildene i det hele tatt for å vise dere hvordan fargen på pelsen ser ut...

Ellers er jeg veldig fornøyd med balsamen, den gjør pelsen myk og god som den lover, dessute lukter den kjempegodt og lukten gikk ikke ut etter å ha styla henne etterpå.

Det er så moro å stelle Ylva, hun digger hårføneren. Står bare og nyyyter den varme luften, hehe :-)



Har du noen planer i kveld med hunden din?

Har du prøvd noen av disse produktene eller merkene før?

Ønsker selvfølgelig alle våre bloggvenner og blogglesere et riktig godt nyttår!!

Søte ulven!

Jeg har tenkt lenge på å skrive dette innlegget, og jeg skal prøve å formulere meg så interessant og godt som jeg bare kan. Dette er nemlig et svært "følsomt" og populært tema som de fleste mennesker uavhengig om de har hund eller ikke - har en mening om. Jeg har ikke alle svarene, og dette er min første hund. Kanskje må jeg gjøre det litt annerledes med neste hund, men tankene mine om hvordan jeg ønsker et hundehold vil være de samme.

Her er MIN mening.

Før jeg fikk hund og begynte å gjøre ordentlig research, å lese forskjellige hundebøker og meldte meg inn på canis.no - trodde jeg at det fantes en rangstige mellom menneske og hund. Jeg trodde at man måtte være flokkleder, å passe på at hunden ikke var mer dominant og bla bla bla. Denne informasjonen hadde jeg fått fra foreldre og kjente som har "familiehunder", og selvfølgelig den beryktede Cesar Millan som jeg en gang virkelig hadde sansen for. Det virket så logisk alt det der med dominans å gjøre, at hunden måtte underkaste seg og at man måtte korrigere og sette hunden på plass.

Jeg er glad jeg ikke hadde Ylva når jeg trodde på alt det der. Jeg lurer på hvor galt det hadde gått hvis jeg skulle være "dominant flokkleder" ovenfor Ylva og "sette henne på plass" hver gang hun utagerte eller ble redd for noe. Jeg lurer på hvor pissredd hun hadde vært meg, så myk som hun er.

For det første: VI ER MENNESKER. HUNDENE VET AT VI ER MENNESKER OG AT VI IKKE ER HUNDER. Vi tisser ikke på trær. Vi går tur med dem i bånd. Vi stapper dem i en bil og kjører. Vi snakker annerledes. Vi ser annerledes ut. Vi spiser ikke kattebæsj. Vi lukter ikke hverandre i rumpa.

Lista er lang. Når vi er to forskjellige arter, hvordan kan man da være så sikre på at de ønsker å klatre på rangstigen i huset? Hvordan vet man at det finnes en rangstige? Og hva oppnår en hund ved å klatre på en eventuell rangstige?

Altså... Hvor skal man begynne? Mennesker som tror det finnes en rangstige har en god rekke eksempler på når en hund prøver å ta over eieren eller å være mer dominant. Her har jeg listet opp flere eksempler jeg har hørt folk si om dette, og tatt mitt svar på adferdselen i kursiv.

- Hunden sitter på fanget ditt, jukker på deg eller hopper på deg.

At hunden sitter i fanget betyr ikke en dritt annet enn at den liker å sitte på fanget ditt og at den vil ha kos. Hvis du ikke liker at den gjør det så bare blokker og vis den bort, den prøver ikke å dominere deg fordi.

At hunden jukker på deg kan være at den er stresset eller overtrøtt. Den kan være overstimulert eller understimulert. Hvis hunden jukker på én spesiell person kan det bety at hunden forbinder personen med stress og blir så glad og oppgiret at den må få utløp for stresset ved å jukke.

En hund som hopper kan gjøre det pga. overnevnte grunner, at den er oppgira og stressa. Mange hormonelle unghunder hopper (spesielt hannhunder), men det er bare trening og modning i hundens hode som skal til.

- Hunden knurrer mot meg rundt mat, når den ligger på sofaen o.l.

.Ressursforsvar, rett og slett. En hund som verner om sine ressurser er en usikker hund som er redd for å bli fratatt noe. Den kan ha dette latent i seg og i genene, enten gjennom rase eller forfedre. Man kan også framprovosere ressursforsvar ved å ta fra hunden ting, uten å bytte noe tilbake. Jeg tror ikke på at man kan trene "bort" dette ved å ta fra maten og deretter gi den tilbake gjentatte ganger. Jeg tror det kan ha motsatt effekt. Hvis man overser og straffer hundens måte å si ifra på, som når den knurrer, kan den gå mye kraftigere til verks neste gang den blir satt i samme situasjon. Den kan glefse og bite. Knurring er hundens måte å advare på, den sier "kom deg unna, jeg er i en presset situasjon".

Når man straffer hunden for å bruke språk kan man ende opp med en hund som ikke advarer, en hund som er redd for å bruke språket sitt. Rett og slett en tikkende bombe. Hvis man ikke ønsker at hunden skal knurre i sofaen, nekter man hunden å ligge i sofaen og/eller avleder den når man vil ha den ned - feks ved å rope på den fra et annet rom.

- Hunden går foran meg og trekker i båndet, bjeffer på andre mennesker og hunder og er ustyrlig på tur.

Ah, hvem har vel ikke sett Cesar Millan's fantastiske måte å trene hunder til å gå fint i bånd? Å "underkaste seg" eieren? Rykking i båndet, sparking med foten og brå og harde fingertrykk inn i ribbebeina. Sikkert kjempedeilig for hunden. Alt som skal til her er trening, trening og atter trening. Mye ro-trening, har man en villstyring på tur er antakelig hunden over/understimulert.

Og at hunden går foran deg på tur betyr ingenting for hunden. Det betyr bare at du går bak. Noen ganger går den foran, noen ganger på siden og andre ganger bak deg. Selv ikke hundene bruker dette "systemet" ang. turgåing, de er bare ute for å lese avisa - ikke for å ta over familien. Dette gjelder også det å gå inn og ut døra først. Selvfølgelig er det mer praktisk at DU går først (i hvert fall UT døra), stort sett, men for hundens del kunne den ikke brydd seg mindre.

Alt dette betyr ikke at man IKKE skal ha et lederskap. Men man trenger ikke å være dominant som i at man må ha hunden som en undersått. Eller som at man skal banke bikkja, legge den i bakken og klype den i øret hvis den ikke hører etter.

Man skal ha et lederskap i form av FASTE og KONSEKVENTE regler. Man skal lære hunden hva som er lov og hva som ikke er lov, men likevel være rettferdig og gå ned på hundens ståsted. Å ha uklare regler, ubesluttsomhet og forskjellige læringsmåter og grensesetting er ikke noe som hører til i et godt hundehold. Da skaper man problemhunden selv, en hund som får alle sine behov dekt skaper seg heller ikke uvaner. Stort sett.

At en hund kan være sta, egenrådig og ulydig er svært vanlig. Det handler dog ikke om at den VIL irritere deg eller være mer dominant enn deg. Den er for dårlig trent eller for krevende for deg. Man må prøve å se sine egne feil, å løse problemer uten å se etter den "logiske" rangstigen. For den er slettes ikke logisk. Den er bare fæl og slem og i hvert fall ikke til fordel for hundene våre.

Alt med måte. En hund dør ikke av en fysisk korrigering. Men å trene etter positive måter gir mye bedre resultater langsiktig. Jeg ønsker meg ikke en hund som går i døden for meg. Jeg ønsker meg en lykkelig, trygg og språksikker hund som VIL jobbe for meg og som STORT SETT hører på meg! Ikke en som kryyyper på kommando fordi den vet at hvis den er ulydig får den bank. En hund som ikke forstår hvorfor den blir straffet, men som ikke tar sjanser fordi den er nedbrutt psykisk.

Neitakk. Da trener jeg positivt; glemmer rangstigen og så får Ylva ta over huset, slenge seg i sofaen og se Animal Planet og kommandere oss rundt til å rydde huset og servere henne griseører på gullfat. For det er jo tross alt det som skjer hvis du ikke er dominant nok.

Jeg tror jeg tar den sjansen jeg.

Hva er din mening om dette?

I dag har vi hatt en veldig hunde-rik dag allerede. I går kveld la jeg ut to blodspor, et kort og et annet litt lengre. I natt regnet det og det gjorde det også i morges, så jeg var spent på om Ylva ville klare det. Det første sporet kom hun ikke innpå med en gang, men når hun plukket opp lukten gikk hun rett dit jeg hadde lagt enden av sporet med ekstra mye blod. Gikk også kjempefint med det andre, hun plukket det opp kjemperaskt og førte meg rett til der jeg hadde lagt noen kongler med blod på, hun fikk godbit og masse ros. Har virkelig troen på at hun kan klare dette, neste uke tenkte jeg at jeg skulle legge et ganske langt et med litt ekstra godbiter i sporet og mindre blod.

Denne gangen var jo omtrent alt blodet regnet bort, men lukten var der fortsatt så jeg synes hun sporet bedre i dag enn forrige gang, og nå gikk hun ikke rundt og slikket i seg blod. Vi skal øve masse fremover :-)

Etter vi var ferdige med å gå spor skulle vi treffe en kompis som har en stooor blandings-gutt (groendal og schæfer) på 9 år som heter Apollon. Han kom inn til oss en gang tidligere i høst, Ylva ble både redd og sint og det var bare mye bjeffing. Så jeg var spent på hvordan hun ville reagere på han i dag. Og denne gangen var vi ute, som gjør hilsing lettere. Da er det ikke noe terretorium eller stress som det blir inne...

Jeg hadde henne allerede ute av bilen i bånd, kompisen slapp hunden sin ut av bilen løs og jeg slapp båndet hennes. Han brydde seg ikke om henne, dempa mye og snusa og kom og hilsa litt på meg. Hun bjeffa endel nervøst, men rett etter vi begynte å gå stoppa hun bjeffinga og gikk bak han nyskjerrig. Det jeg merker meg er at hun ikke virker så veldig redd som hun var før, hun flykter ikke unna og har hele tiden høy haleføring. Så selv om hun bråkte, så var hun tøffere i trynet. Kan godt være stress-bjeffing, selv om vi har trena veldig mye kinderegg rundt alle slags hunder.

Vi gikk bortover veien og opp til ei hytte, så fikk de bare gå rundt sammen. Der var det noen fra jaktlaget som holdt på med ei beltevogn, Ylva var litt skeptisk når folk tok kontakt pga. Apollon, men hun hilsa i hvert fall på folk med logrende hale. Etterhvert lot hun også Apollon komme helt inntil henne, hun dulta etter han og etterhvert hilsa de også! Hun har aldri våget å hilse så fort på en så stor hund. Det var nok mye måten han var på, han var ikke vilter og heller ikke leken, bare rolig. Han dempa veldig mye og var selvsikker. En veldig flott og stødig kar som vi håper vi får treffe igjen snart. Ylva har veldig godt av å være sammen med så rolige og store hunder for å få positive erfaringer med dem.

Ylva hadde på seg Hurtta-dressen i dag fordi det var så vått og ekkelt... I går var vi ute i skogen på tur og da kom vi til et tjern som var dekket av sørpe-is. Tøffa sjøl hoppet rett på isen og løp rundt som en tulling! Isen var tjukk nok til at vi kunne gå utpå enkelte steder, så jeg lot henne holde på med sine knappe 5 kg uten bekymringer. Men plutselig plumpa hun uti (med regndressen på), ved kanten da hun ikke så at det var vann der... Haha, stakkars lita. Hun rista seg dog bare, før hun var i hundre igjen og så ikke ut til å bry seg om å bli gjennomvåt! Vi mistet frisbeen vår da.. Jeg kastet den ut på isen så orka hun ikke hente den, og den havnet midt på isen der det var tynnest is og dypest vann. Så vi får heller kjøpe en ny ;-)

       

Her har dere Apollon! Stor og flott gutt, 72 cm i mankehøyde!! Så han er svææær. Største hunden Ylva har hilst på, i tilegg er han jo mørk som hun synes er ekstra skummelt. Hun reagerer mindre på lysere hunder.

      

Her demper og smisker hun, de hilste vel på denne måten 1-2 ganger.

      

Se så diger han er i forhold til Ylva... Jeg kan forstå at hun var litt skeptisk i starten altså.

      

Fine gutten :-)

Når vi kom hjem skulle jeg rydde og vaske bilen, men det ble det ikke noe av. For jeg hadde endelig fått pakken min! Så da dro jeg rett og hentet den og monterte det fine trimmebordet mitt som jeg fikk til jul (fikk penger og bestilte selv det jeg vill ha). Er kjempefornøyd!! Flott og solid bord, fin høyde og også overraskende frisk og herlig farge på det. Var med galge og bånd. Betalte bare 1000 kroner for det, og fikk det innen 3 dager.

Kjøpte dette hos Potekompaniet.no. Helt fantastisk bra side, god service og kjempefine ting. Anbefaler på det varmeste!

        

        

Så kjøpte jeg også 4 fine sløyfer, til 6 kr stk. Nå blir Ylva fin på håret ;-)

Nå skal jeg teste ut bordet, barbere henne, klippe negler og børste gjennom den antakelig ganske flokete pelsen ettersom hun brukte regndress både i går og i dag. Men jeg får i hvert fall ikke vondt i ryggen nå.

I går var vi i familieselskap. Der bor det en søt tibbegutt som jeg fortalte om i går, en kastrat med navn Theo. Kjempefin kar, godt språk og veldig snill. Ylva har møtt han én gang før ute og da lekte de seg fra første stund omtrent. I går når vi ankom var jeg spent på hilsinga inne, det kan bli veldig instens på et fremmed sted med en ganske fremmed hund, og i tillegg hadde hundene endel oppspart energi selv om jeg hadde gått tur med Ylva før vi dro dit.

Hilsingen kunne gått bedre, ble mye lyd fra Ylva og mye snerring og irettesettelse når han ville lukte på rompa hennes. Hun er bare sånn med hannhunder, har aldri sett henne sånn med tisper før. Så jeg er ikke helt fornøyd med førsteinntrykket hun gir folk/andre hunder, men visste at hun kommer seg med litt tid uansett. Når hun får samla seg litt blir hun kompis med de fleste.

Hun er jo i en alder der det går veldig opp og ned følelsesmessig (vil jeg tro), hun nærmer seg første løpetid og kan skifte veldig fort mellom å gå fra sprudlende glad til snerrete og veldig bitchy (mot andre hunder ja, spesielt hannhunder). Hun virker med andre ord veldig ubestemt. Språket hennes er ikke utviklet enda, selv om hun demper ekstremt mye enkelte ganger. Jeg regner med at det kommer seg etterhvert og at hun bare blir bedre når hun får modnet seg litt! Hun har jo faste, stødige hundevenner i alle størrelser som hun får være sammen med regelmessig, så jeg vet ikke hva annet jeg kan gjøre enn å gi henne tid, gå imellom når det blir intenst og prøve å unngå at hun får snerra til andre hunder.

Men som sagt: de ble kjempegode kompiser (som forventa) etter 3-4 minutter sammen. Lekte seg og gikk sammen hele kvelden, Theo var kjempeglad for besøk og de to var i stor grad kveldens underholdning.

I lek!

Søte voffsene. Hvis noen lurer så JA, han er en veldig stor tibbe for rasestandard. Heheh.

Venter på noe godt ;-)

Det jeg la merke til var at leken var fin og på begges nivå, og jeg likte å se Ylva stort sett på toppen! Hun har hatt tendenser til å alltid havne underst i leken, og jeg ser da at hun kan "gi opp" og plutselig miste lekelysten totalt. Fordi hun føler hun blir overkjørt, kanskje. Ikke vet jeg. I går lekte de i hvert fall veldig fint og jeg så at hun kosa seg sammen med han.

Suss suss!







Søte Theo! :-)

Er det noen som har noen tips om hvordan vi kan gjøre hilsingen lettere? Jeg vet at det er lettere når man går tur sammen og unngår ansikt-mot-ansikt-hilsing, men det er ikke alltid det blir sånn. Hva burde man tollerere og ikke tollerere under hilsing? Jeg synes ikke at det alltid er best at de ordner opp selv nemlig.

Ja, da var juleaften overstått. Ylva var med til bestemor og fikk pakke opp bein (som hun klarte helt selv), hun var en engel gjennom hele kvelden som jeg egentlig forventet av henne. Hun finner roen overalt, som er utrolig deilig :-) Boffa et par ganger på rare lyder, men ellers lå hun og slappa av, satt litt på fanget og pakka som sagt opp gavene sine selv. Var nydusja og børsta for anledningen!

Hun hadde på seg disse fine sløyfene hun fikk fra Hege! Kjempefine :-D

Så fikk jeg penger til stellebord og børste fra mamma, hundeshampoo- og balsam (fra Pet Head) fra søsteren min og kaffemaskin fra kjæresten! Pluss andre fine ting. Så i dag har jeg bestilt rosa stellebord og Mason Pearson-børste, pluss litt sløyfer i håret og en leke som var på salg. I kveld skal vi i selskap til min onkel der det er en tibbegutt som Ylva har lekt seg med før. Tror det skal gå greit selv om vi skal være inne i kveld. Skal ta med kamera og se om jeg får noen søte bilder av dem sammen.

Fikk du noen fine gaver knyttet til hund i år? Og hvordan var din juleaften med hund?

Har noen små nyheter å dele med dere i dag! :-)

I går når jeg var ute og gikk tur med Kira og Ted fikk jeg en telefon fra en mann som ønsket at jeg skulle lufte hunden hans på 5 mnd. Så avtalte vi et møte neste kveld for å hilse på og snakke litt, og det var da nå for noen timer siden. Han har en nydelig berner-sennen-blanding som han vil jeg skal aktivisere og småtrene litt en gang i uka. Skikkelig sjarmtroll, jeg skal begynne å lufte han etter jula har passert. Han ønsker at jeg skal trene endel selvbeherskelse og å trene på å ikke hoppe, og jeg vil gjerne prøve meg på den oppgaven. Tenkte jeg skulle bli litt kjent med han først (gå uten Ylva med meg), se hvordan han reagerer på andre hunder og deretter introdusere han for Ylva hvis jeg ser han er vennlig og ikke blir for stressa/oppgira.

Men tror faktisk han kunne bli en fin lekekompis for Ylva til tross for størrelse-forskjellen (han er vel ca 30 kg og like stor som Faro, hehe...). Men hovedsakelig skal vi gå rolige turer med litt lek innimellom, la han bruke hodet sitt litt og trene på det at hun er løs og at han skal gå fint. For han er jo en valp og er av stor rase, så noen lange gåturer blir det ikke. Ser heller for meg at han bare skal være sammen med oss og leke og lære seg å slappe av med andre hunder. Det er også kjempefin trening for Ylva å være sammen med store, vennlige hunder - til tross for at jeg kan se for meg at han er en ganske vilter og voldsom gutt!

Bortsett fra det så har vi vært i byen i dag for julehandel og handlet v&h-fôr. Kjøpte 5 kg med kylling, så nå har jeg stått i halvannen time på kjøkkenet og porsjonert opp. Hun skal få én teskje i hvert måltid i ca en uke før vi øker mengden gradvis, sånn at hun får lagt på seg litt. Nå har jeg også malt opp tørrfôret sånn at hun får en grøt hun elsker med både tørt fôr og råfôr i.

Fant også blod på Coop Mega! Kjøpte én liter og har målt opp 1 dl i hver pose sånn at vi kan legge mange spor fremover, vet ikke hvor ideelt det er i snø... Skal prøve oss litt frem. Vet ikke når vi får tid, nå skal jeg jobbe i morgen og kanskje på fredag, så blir det jo juleaften på lørdag og deretter følger det endel festing og familieselskap. Så kanskje neste uke! Skal prøve å filme neste gang vi går spor så dere får se hvor flink hun er :-)

Jeg har også handla julegave til både Faro og Ylva i dag, så de også får litt å pakke opp ;-)

God jul alle sammen, nå tar vi litt bloggpause mens det verste julehysteriet står på!

Jepp, i dag har jeg vært på tur med tre hunder samtidig. Ann, eieren av Ted, er bortreist i dag og jeg har fått i oppdrag å lufte både Ted og Kira (hun har to bc'er) to ganger i dag! Så tok jeg noen bilder på den første turen vår :-) Jeg har ikke latt Kira hilse på Ylva fordi jeg så for meg at hun ville være litt skarp mot henne. Og Ylva er jo veldig myk og fortsatt usikker i forhold til enkelte hunder, men i dag tenkte jeg at det ble for dumt å ikke prøve å ha Ylva med siden jeg først skulle på tur!

Så da bestemte jeg meg for å ha Kira i bånd, unngå stillestående hilsing og stirring, og det gikk veldig fint! Slapp Ylva først ut av bilen, så tok jeg Kira i bånd og slapp Ted ut. Ylva og Ted løp tulling foran mens jeg hadde Kira i bånd stort sett hele turen. Var heller ingen bjeffing eller reaksjon fra Ylva selv om hun aldri har hilst på henne før. Var litt hilsing av og til i farten, Ylva gikk endel rundt henne og snuste. Var veldig nyskjerrig, og jeg synes Kira var flink. Litt invitasjon til lek av og til og fin kommunikasjon mellom begge to, ingen unoter som knurring eller å bli stiv. Så det var flott å se. Kira begynner å dra på årene, så er hun jo tispe og da kan det lettere bli kræsj enn mellom hannhund og tispe som Ted og Ylva sammen... Og jeg tar ingen sjanser når det kommer til "karameller", det har ikke Ylva godt av i det hele tatt og det kan tilbakestille treningen vi har gjort.

Så alt i alt var det en kjempefin tur og hundene storkosa seg!

Ted i farta.

Kira spiser litt snø og ser på de to fjottene som løper rundt og rundt!

Alle tre!

Der vi tok bilder var det ganske mørkt og dårlig kameralys, men sola kom frem av og til i løpet av turen.

Kira

Herlig vinter-vær!



Skal gå en liten tur med dem i 5-6 tiden også, men da blir ikke Ylva med.

Nå skal jeg støvsuge inne, rydde rommet mitt og kanskje rydde litt i garasjen hvis jeg orker...

Ja, nå begynner Ylva å bli voksen og jeg ser mer og mer hvem hun er, hva hun liker og hva slags potensiale hun har i seg! Jeg er opptatt av å BRUKE hunden, det er viktig å gi hunden noe å jobbe med. Og det finnes så mye man kan gjøre!

  
 Det som er mest tydelig i henne er uten tvil jakt-instinktet. Altså, i forhold til det faktum at hun er en SELSKAPSHUND, er jaktlysten i henne stor! Hun har stor interesse for blod, og vi har gått blodspor to ganger som gikk kjempebra. Jeg skal få tak i blod så fort jeg kan så vi kan gå mer. Siden jeg fikk henne har jeg sett at hun jakter mye på fugler, fluer og andre små dyr som beveger seg. I stallen fikk jeg meg en liten bakoversveis da jeg så hvor ekstrem hun ble etter å ta rotter og mus. Har aldri sett noe lignende... Der var det snakk om å TA og DREPE.

Hun jakter også på kaninene våre når vi går forbi buret ute.

Og her i går gikk vi jo drev (som går ut på å gå gjennom et skogsområde og drive ut dyra mot posten der folk sitter klar for å skyte), og da var det 4 dyr som kom tett innpå oss. Tror ikke hun så noen av dem, men når hun fikk ferten av sporet deres så var det BYE BYE altså! Det var jo helt merkelig å se på denne lille mammadalten som plutselig ble uavhengig jakthund og vandret ut av synsfeltet mitt.

Vi tok to små drev i dag også, men så ingen dyr. Ylva hadde på seg Hurtta regndressen sin fordi det var så sørpete, vått og kaldt. Før vi tok drev måtte kjæresten min avfyre to skudd for å sjekke om våpenet gikk riktig, fordi han fikk et kakk på det i går under drevet. Jeg ville sjekke hvordan Ylva reagerte på skuddene fordi hun tidligere ikke har reagert. Så vi gikk 15-20 meter unna og jeg sto klar med godbiter som jeg bare ga henne helt random underveis, hun reagerte selvfølgelig på at det ble noe smell, men skvatt ikke og bortsett fra at hun snudde seg og lytta mot der skuddene kom ifra - så var det ikke noe å si på. Hun er veldig skuddsikker og jeg tror ikke nyttårsaften blir noe problem for oss.

Når vi skulle gå det andre drevet i dag måtte Faro vente i bilen fordi han ikke kan gå så langt i ulent terreng pga. ryggen sin. Som var helt greit for han, han lå nemlig i setet og sov når jeg kom tilbake ;-)

          

Så jeg planlegger å få henne godkjent ettersøkshund i løpet av 2012 eller 2013! Kommer litt an på hvor mye vi må trene og hvor mye vi får trena. Jeg anbefaler ALLE til å gå blodspor, det er fantastisk gøy og veldig bra for hunden!

  
Bortsett fra det så planlegger jeg at vi skal melde oss på agility-kurs til senvår/sommeren 2012. Det andre jeg har bemerka meg med henne og sett tidlig er at hun er veldig glad i å løpe og hoppe. Hun elsker å være aktiv og er egentlig ikke noe særlig sofahund! Hun liker kos, men gidder ikke ligge rolig i flere timer. Så er hun veldig lett å motivere med leker, det er lettere enn med mat. Jeg tror vi hadde hatt det kjempemoro hvis vi hadde fått opplæring og veiledning på hvordan vi skal gå frem med de forskjellige hindrene. Hun kan være litt pysete i starten, men når hun mestrer det er hun KONGE :-) Så hun trenger bare et spark bak for å komme seg i gang.

Hvis hun liker agility så kommer jeg til å kjøpe inn egen bane så vi kan øve masse, flytte den rundt på forskjellige plasser osv. For å trene forstyrrelser i tillegg. Så kan vi kanskje konkurrere, jeg kan se for meg at hun faktisk kan takle det ettersom hun er såpass miljøsterk! Hun klarer å koble av og fungere selv om det er mye stress rundt henne.

Så for å oppsummere så er det blodspor og godkjennelse + smålig konkurranse i agility vi vil prøve oss på!

Jeg har prøvd noen øvelser innen LP med henne (bare helt generelt som kassemetode feks), men hun har ikke så mye konsentrasjon der og jeg synes det er lettere å få henne til å gjøre morsomme triks, hoppe over ting osv! Hun virker som en hund som liker litt mer action enn konsentrasjon, og da er ikke LP veien. Pluss at jeg tror hun vil gjøre det bedre i agility uansett.

Gleder meg kjempemye til å se hva hun duger til og få noen diplomer å vise frem. Jeg bruker heller penger på sånne kurs enn utstilling, selv om det er ganske gøy å stille også.

Da har vi ENDELIG internett hjemme hos meg! Nå blir det mye mer blogging fremover :-)

I dag har jeg gått en lang tur med Ylva og Ted ute i terrenget og jaga dyr, kjæresten min og en kompis satt på post. Ble ikke noe dyr, men jeg fikk 4 rådyr fra alle retninger tett innpå, 10 meter unna meg! Så ble endel action likevel. Kompisen avfyrte to skudd på et dyr, men bommet... Ted er skuddredd og forsvant litt, men kom tilbake etter 2-3 minutter med roping. Så det gikk fint. Var ikke en eneste reaksjon hos Ylva, så jeg håper det skal gå greit for henne på nyttårsaften! MEN, jeg fikk meg litt av et sjokk når hun STAKK AV i dag pga. spor! Altså, hun sporet etter dyra flere ganger og var helt blokkert, akkurat som en jakthund. Det ligger mye mer jaktinstinkt i henne enn jeg hadde trodd, det er bare flott selvfølgelig.

Tidligere i dag tok vi noen julebilder av Ylva og Faro, jeg sydde ei nisselue til Ylva som var meget lite populær... Så hun ser litt misfornøyd ut på noen av bildene, hehe! Her er uansett resultatet:

Fiiiine øynene hennes <3 Hun kan jo smelte snøen!

Faro-gutten.

Synes dette er finest!

Fikk kose seg ute litt uten lue også da!

Hun holdt seg roligere inne og brydde seg ikke så mye om lua! Her etter en lang og god tur, tror hun vil sove godt i natt for å si det sånn.



Likte du julebildene? :D

Jepp, det er spørsmål mitt i dag! Skal dere gi hunden julegave, i så fall HVA?

Jeg planlegger å pakke inn noe godt til Ylva på juleaften, et bein og noen godbiter kanskje.

Menneskeliggjør vi hunder ved å gi dem gaver?

Minner om at hunder IKKE skal ha julemat som vi spiser! Da blir de dårlige i magen sin. Husk også på å være obs på hvilken julepynt du bruker når du har hund i hus. Hvis hunden din kjeder seg kan det fort gjøres å finne noe pynt å tygge på, i verste fall svelge og må til dyrlegen i all hast.

På nyttårsaften så ber jeg alle ta hensyn til hunden sin og gjøre det best for den, jeg er usikker på hvordan Ylva vil reagere. Hun er skuddsikker men har tendens til å bjeffe over rare lyder, det beste er å ikke gjøre noen stor greie ut av det og holde seg rolig! Ikke stress opp hunden mer enn nødvendig.

God jul til alle hundevenner og blogglesere, vi har enda ikke nett hjemme hos meg derav dårlig blogging! Lover å komme sterkere tilbake!

Da er endelig Ylva frisk igjen. Ble frisk andre dagen på antibiotika, har bare hatt fast avføring og i morgen etter jobb  skal vi innom Buddy for å kjøpe v&h så hun får lagt på seg litt... Skal begynne ekstremt forsiktig så hun ikke blir dårlig i magen igjen!

I går gikk vi oss en tur med herlige Hege og Nico nede i byen, Ylva gikk kjempefint og ser ut til å bli mer og mer vant til Nico's ganske voldsomme væremåte... Hehe! Hun inviterte faktisk til lek et par ganger også! Det er kjempeviktig at Ylva får være sammen med større hunder enn seg selv siden det er dem hun reagerer på når vi møter dem. Små hunder går stort sett greit hele tiden nå! Hun har jo faktisk flere STORE hundevenner enn hun har små eller like store som seg selv! Hun trenger ikke å måtte leke eller ville hilse når vi møter på fremmede store hunder - men jeg liker ikke reaksjonen med bjeffing og hysteri bare fordi den er stor... Virker som hun reagerer mer jo mørkere i farge de er, svarte hunder er skumlere enn hvite feks.

I går dro jeg på julebord med kjæresten min og Hege skulle få passe Ylva, ettersom jeg er veldig kresen på hvem som får passe henne. Hege forstår Ylva og behandler henne sånn jeg ønsker at hun skal bli behandla! Dessuten kjenner hun til alt vi jobber med og har jobbet oss fram til.

Det gikk ifølge Hege kjempefint, hun oppførte seg flott og var ikke noe problem. Hun hadde aldri vært alene på en fremmed plass uten meg før, selv om hun har vært alene med både kjæresten min og moren min så var dette ganske annerledes. Kjempeglad for at det gikk så bra! I går, på slutten av turen vår, begynte Ylva faktisk å hoppe opp mot Nico for å få kontakt, leke eller "tøffe seg"! Det har jeg aldri sett før, det gjør hun kun på Faro. Så det var gøy å se.

Når jeg logga på facebook i dag så hadde Hege lagt ut endel bilder av dem sammen! Hihi. Poster dem her, regner med at det er greit ;-) Redigerte dem litt da!

Bart og utstelt pels... I morgen etter jobb blir det badings, barberings og klipping av negler! Skal kanskje ta ørene også, så er vi ferdig med jule-stellet.

Haha, syko blikk på Nico her...

Hun er faktisk VELDIG rar noen ganger, åler seg innpå og smisker som bare juling... Trøkker seg helt opp i trynet til Nico mens hun demper og demper konstant. Er jo ikke rart han tråkker på henne når hun går helt oppi han sånn da.

Skjeggete hund!

Søte paret!

Noen som har lyst på dalma-puff kanskje??

Skal ha 30 000 per valp grunnet høy risiko for tispa og pga. sjelden farge og kombinasjon, hehe ;-)

Tusen takk for at du passet frøkna mi Hege!

Jess, da måtte vi dessverre til dyrlegen igår alikevel. På tirsdag virket det som hun var mye bedre, hadde fast avføring tidlig på dagen men ble mye verre til kvelden og det var en bæsje-natt uten like... Så i går gikk vi oss en tur sammen med boxeren Falco, før vi suste inn til byen og til dyrlegen. Fikk ikke noe særlig oppklaring i hva det kunne være bortsett fra at det kunne kanskje befinne seg dårlige bakterier i tarmen. Hun hadde også mye gass, og det merkes - hun fiser jo som norda-vinden...

Så nå skal hun gå på antibiotika i 5 dager og skal ha én pille morgen og kveld. Starta i går og jeg troooor hun allerede er bedre, det virker som hun har fått tilbake kontrollen i hvert fall. Ingen bæsjing i natt og hun har heller ikke bæsja i dag (jeg har i hvert fall ikke fått med meg noe). Men hun har gått løs hele dagen i stallen og jeg følger ikke med hele tiden. Hun har i hvert fall ikke bæsja mye som hun bruker for da hadde jeg lagt merke til det.

Da er det bare å håpe på at hun blir frisk fortest mulig, hun går på spesialdiett nå med i/d-fôr beregna for sensitiv mage og med diare-stoppende-effekt i seg. Har malt opp kulene i pulver sånn at det blir en grøt, fordi hun eeelsker det. Så jeg får henne til å spise bittesmå porsoner 5 ganger om dagen. Hun er nemlig ikke noe glad i tørrfôr, men hvis jeg lager det flytende så spiser hun det med glede. Dessuten får hun da i seg mer væske og det er antakelig lettere å fordøye med tanke på konsistensen...

Hun har gått ned omtrent en halv kilo nå og veide 4,5 før hun ble syk. Nå veier hun 4,1 kg og det er alt for lite. Hun kjennes veldig tynn ut og var alt for tynn i utgangspunktet også. Så når hun blir stabil i magen og kan spise annet fôr enn i/d-fôret skal vi begynne på v&h for å feite henne opp. Hun har mer uttak enn hun har inntak og forbrenner veldig mye siden hun er så aktiv. Godbiter og mat står det ikke på, men hun forbrenner som sagt veldig fort!

Ble mye bæsj og ekkel prat her nå! Men sånn er det når man har hund, en unge eller en hjelpesløs bestefar/mor som ikke kan ta vare på seg selv, man må gjøre det som kreves for at de skal bli friske og ha det bra!

Ellers har vi ikke så mye å blogge om i dag, har kommet oss til byen og vi blir her til i morgen. Ylva er veldig flink på jobb og klarer fint å være mye alene inne i salrommet! Det er så kaldt ute nå at hun faktisk foretrekker det... Så det er god trening, for det blir ikke så mye alene-trening hjemme for tiden.

Ønsker alle en fin torsdag kveld!

Hei hei, har alle forlatt bloggen vår? Jeg beklager for dårlig blogging, Ylva har vært syk og har bæsja masse inne og i tillegg så har jeg vært uten internett = ingen blogging. Nå er hun på bedringenes vei etter flere dager på zoolac og spesialfôr, i dag hadde hun ENDELIG en fast og "fin" avføring. I natt bæsja hun heller ikke inne, så jeg håper hun er ferdig nå. Tror faktisk det har vært et virus, for både Rambo og Faro har vært dårlig i magen, men det gikk mye fortere over enn med Ylva.

Uansett - vi har vært på tur i dag! I vinterværet. Så da knipsa jeg noen bilder, de er så fine med hvit bakgrunn!

Kommer lykkelig på innkalling!

Her er det STOR fart!!

Ted er lynkjapp og det kan til tider være ganske skremmende når man ser en hund på denne størrelsen komme i så stor fart mot deg!! Hahah! Og han stopper IKKE nei!!

Fiine gutten som poserer.

Få en suss da Ted!!

Som dere kanskje har lagt merke til her så har Ylva bånd på seg! Og det er det en en utrolig god grunn til. Nå kommer jeg nemlig til den dramatiske opplevelsen vi fikk på denne turen... Disse bildene er tatt etter rekkefølge til hvor vi var på turen, og rett før disse bildene over her der Ylva har bånd på seg så skjedde det noe. Vi befant oss på veien på et åpent område (hele veien har skog på begge sider bortsett fra enkelte områder som er mer åpne), og Ylva og Ted var løse foran meg. Ted foran som gikk kanskje 16-17 meter unna meg, mens Ylva var ca 10 meter unna meg. Og plutselig, helt ut av det blå - flyr det en DIGER fullvoksen havørn 20 meter foran meg, bare noen meter fra Ted. Den satt sikkert på berget lengre fremme og letta når den hørte oss komme, og den fløy ikke mer enn en meter fra bakken.

Jeg ropte automatisk på Ylva mens jeg fulgte denne enorme fuglen med stoooore øyne! Den var mye større enn Ted, har aldri sett en så stor ørn på så nært hold... Og den var ikke sky i det hele tatt, for den satte seg i et tre 40 meter unna oss. Den fulgte med oss, og vi fulgte med den. Til slutt fløy den lengre unna til et annet tre ca 100-150 meter lengre unna. Jeg fikk helt frysninger av å tenke på hva som hadde skjedd hvis Ylva hadde vært den som gikk foran og var så nærme ørna som det Ted var... Hun hadde vært et superlett bytte for den og det er ikke tvil om at ørna hadde turt å prøve å ta henne selv om jeg var der! Så da gikk hun i bånd et godt stykke til vi hadde kommet oss litt vekk. Jeg slapp henne etterhvert, men fulgte godt med bak oss og på himmelen, på vei hjem satt ørna fortsatt i samme treet. Jeg så at den så på oss og jeg prata høyt og tydelig til både hundene og den og ba den om å ligge LANGT UNNA Ylva. Hehe... Bare for å virke avskrekkende. Men som sagt - det var en veldig intens og litt skremmende opplevelse, absolutt dramatisk. Håper vi slipper sånne møter igjen, selv om jeg synes ørner er utrolig flotte fugler så er det ikke så veldig gøy å ha en hund på under 5 kg når man får dem så nære på seg...

Vel utvitende om at hun faktisk kunne blitt ørne-mat!!

Her kosa vi oss og Ted og Ylva lekte seg, herlig tryne på gutten her.

Leke!

Vakre jenta mi.





Gullet mitt! <3

Vi har fri både i dag og i morgen, skulle egentlig til dyrlegen i morgen hvis hun ikke ble bedre - men hun har mye bedre matlyst i dag og har som sagt hatt fast avføring igjen. Så jeg tror det ordner seg. Humøret og formen hennes er også ikke noe å si på, hun STORKOSER seg i snøen i hvert fall!

I morgen skal vi kanskje få organisert en playdate inkl. tur med en tibbegutt, ettersom jeg ikke får trena henne noe særlig med godbiter nå så står vi litt stille der.

Jeg er hos faren min nå som HAR internett, men bor egentlig hos moren min som IKKE HAR internett. Så jeg får ikke blogga i kveld og antakeligvis ikke i morgen. Kanskje på torsdag!

Har du hatt en lignende opplevelse med ville dyr i skogen?

Jada, så har man en hund med sprutbæsj! Kjempegøy... Jeg har ikke fôra henne med noe spesielt, men i forigårs kveld og i går morges fikk hun litt våt-kattemat i tøffôret sitt. Og det har tidligere gått bra når jeg har gitt henne, ga henne kanskje 2 spiseskjeier sammen med vanlige fôret hennes... Men var visst for hardt for magen, og i går bæsja hun inne fire ganger...

Så vekte hun meg kl 4 i natt med piping, jeg var i tåka og overså henne stakkar, men med en gang jeg hørte prompe-lyden og sprutbæsjen - ja da skal jeg love dere at jeg var raskt oppe fra den varme senga mi. Fikk kjempedårlig samvittighet for at jeg ikke tok henne ut når hun sa ifra, og at hun måtte så forferdelig på do at hun da bæsja i sin egen seng... Huff. Men da rett ut i mørket, hun satte seg ned flere ganger og inn og sove i gangen med Faro. Rydda vekk alle teppene og la til et fleeceteppe og pute som det ikke var så nøye med... Har fulgt med avføringen i hele dag og den har vært ganske løs, hun har ikke hatt matlyst men fikk gitt henne litt youghurt i morges fordi det regulerer magen. Så bæsja hun litt inne her ista, selv om hun gikk ut i gangen og så på meg med stooore øyne først... Dum som jeg er tok jeg ikke hintet.

I kveld skal jeg og Hege i tunellen og trene Ylva og Nico før vi skal på kino. Så håper jeg hun gjør fra seg det meste i tunellen og klarer å holde seg i bilen mens vi er og ser film. Må vel legge noen håndduker der i tilfelle så hun ikke driter ned alt som er...

Sånn er det å ha hund! Jeg trøster meg med at sprut-hundebæsj er MYE mindre ekkelt enn baby-sprutbæsj.

Noen som har tips om hva som kan hjelpe på magen hennes? Hun vil ikke ha tøffôret sitt (forståelig), og jeg er redd for å gi henne godbiter når hun allerede har vond mage. Hvis hun ikke er fastere i magen i morgen stikker jeg til veterinæren og kjøper sånne sprøyter med bakterie-youghurt som skal være bra. Har også hørt at kokt ris kan hjelpe??