Jeg har fått tilbake hunden min
Hva skal jeg starte med...
Overskriften sier vel det meste. Jeg har nå fått tilbake hunden min, den hunden jeg hadde i februar som plutselig slo seg fullstendig vrang, overdramatiserte alt og som virkelig fikk meg skikkelig umotivert til trening. I går var jeg og Hege å trena utstilling alene, og første hunden vi traff på (som var en kinesisk nakenhund faktisk) knurra hun høylydt til og vare veldig stressa over. Men den passeringen var veldig dårlig, det var kort avstand og jeg var usikker på reaksjonen hennes, pluss at det var omtrent rett etter vi hadde kommet ut døra og Ylva var allerede stressa fordi hun var så glad for å komme ut (hun blir sånn når vi har startet tur med Hege og Nico. Hopper rundt i båndet og er bare skikkelig tullemus. Men jeg synes det er søtt, og det gir seg jo etter 10-15 minutter). Uansett! Passeringen var dårlig, men vi gikk videre.
Når vi kom ned på området vi trente på kom det flere hunder forbi, i alle størrelser og farger. INGEN utagering, ikke så mye som et knurr. Hun ble selvfølgelig oppmerksom på dem, men ved slutten på turen så kikka hun bare på hunder i et sekund før hun ikke var interessert mer. Det kom også en mann bort til oss, med en ccpp-hannhund! Han var nedklipt og hvit, kjempetøff og søt gutt. Når de kom nærmere brydde ikke Ylva seg, hun så på den og logra mens hun småpep bittelitt (av forventninger), og når de kom helt bort så jeg at dette går fint, og da slapp jeg båndet hennes. Så gikk hun rett bort og hilste lykkelig på han! Han var bare ett år og ganske frekk/pågående, så hun trakk seg etterhvert tilbake, men det var mer fordi hun ikke likte kroppspråket hans og fordi han ikke tok signalene hennes. Men superfornøyd!
Og i dag folkens...
Scenario:
Hundeklubben hadde arrangert utstillingstrening, godt oppmøte med MANGE nye ukjente hunder, i flere størrelser. Vi kjørte bilen bort til området, der alle sammen var. Og jeg forventa egentlig at Ylva skulle bjeffe litt når hun kom ut fra bilen, for hun bruker å være sånn når hun kommer ut uansett hva hun møter. Men neida, snusa med en gang rundt på bakken, så seg rundt og på alle hundene, før hun snusa litt mer.
Så begynte vi å trene, hadde god fremgang i traven i dag (sliter med at hun snuser/ser mye på meg) og vi gikk nære mange av hundene flere ganger gjennom hele trening, både bak, foran og ved siden av. Og det var aldri noe problem, hun vek ikke unna og fantes ikke usikker!!
Jeg er TEMMELIG sikker på at vi ikke hadde hatt en så fantastisk trening i dag hvis hun ikke hadde fått galastop eller hvis vi var der for en mnd. siden. Da hadde hun stresset mer og hadde mest sannsynlig vært veldig bjeffete.
Så jeg er mildt sagt veldig lettet over at det ser ut som hun nå har landet ganske bra på beina igjen, hormon-nivået virker bra og jeg er mye mer positiv til alt. Jeg føler endelig at jeg har den hunden jeg vet hun er, og jeg bare elsker henne sånn som hun er når hun er trygg og avslappa!
Én ting som ikke er så bra for tiden er at hun har fått litt skrekk for bordet. Først og fremst fordi jeg ikke egentlig har tilvent henne det noe særlig, har bare plassert henne der og børsta henne. Og nå begynner hun å pese, prøver å komme seg ned og av og til vil hun ikke engang ta godbiter. At folk tar på henne på bordet er ikke noe problem, det er selve bordet som er problemet. Så jeg har gitt meg selv "lekse": HVER DAG skal hun minst 5 ganger opp på bordet og få masse godbiter, og jeg skal ikke børste henne eller gjøre noe ubehagelig på bordet før hun er tilvent det ordentlig. For det er kjempeviktig at hun er trygg på bordet og kan stille seg fint opp der sånn som hun gjorde når hun var valp.
Men her går det fremover, og når jeg nå har bokstavelig talt fått tilbake hunden min (den mentale delen av henne), og kan endelig senke skuldrene og trene mer målrettet på ting uten å få masse overraskelser hele tiden!
På utstillingsfronten så må vi nå jobbe MYE med å få frem en god stå, bordet ikke minst, og skal også gå mye med henne i hagen for å trene mer på traven hennes.
Bilder fra i går, tatt av Hege:

Her står hun ganske fint! Halen må selvfølgelig opp synes jeg, og den humpen på ryggen hennes er pelsen som blåser over ryggen. Her er pelsen veldig utstelt da, så se bort i fra det ;-) Hun skal bades i morgen! 
Hun går fint i trav, MEN: hun ser på meg. Og hun skal jo se fremover, hehe. 
Gærne herlige hunden min!!
Kanskje vi skal trene litt IPO i stedet for? Haha!
















































































































































































































































